Totalt antall sidevisninger

lørdag 17. april 2010

Tanker under en askesky


Jeg ser ut vinduet. Trærne har vinterkåpa på idag. Myke, hvite klær. Vi skriver 17. april - og mange steder er Tante Vår kommet for alvor. Her var hun bare på en kortvisitt - hun svinset bare innom for å blafre litt, liksom minne oss litt på at hun kommer. Snart.
Men Onkel Vinter er større, og sterkere. Og ikke minst hvitere. Han er en grei kar han, det er ikke det. Han er en sånn type som "det er hyggelig når han kommermen deilig når han drar".
Jeg har opplevd det før. At våren kommer. Vi er lettbedte, tar fram vårsko og tynnereklær.
Små krokushoder dukket smilende opp inne ved husveggen. Bare centimeter fra den iskalde snøen. En uke med regn fikk nesten bort snøen, og vi så tendenser til grønt på jordene.

Denne uka med regn har det oppstått unntakstilstand i Norge - og flere andre steder i Europa.
Vulkanasken har reist langt. Dagens mennesker reiser svært mye. Vi er vant til at vi kan reise til Paris i morra tidlig, om vi vil. Det er bare å booke.
Nå har vi fått et stor, ufrivillig Mellomrom. Utallige mennesker venter. På å få reise hjem. På å få reiste hjemmefra. Til noen. Fra noen. Mange venter på noen. Noen venter på mange.
Selv er jeg så heldig at jeg ikke skal noen steder jeg ikke kan komme meg. Jeg har bil. Jeg skal ikke ut å fly den nærmeste tiden. Men jeg kjenner mange som nå sitter på et tog eller en buss eller på vent ett eller annet sted.
Vulkanen på Island har omprogrammert mange reiser. Kan vi tenke noe positivt om dette?
Du skulle ha sittet på sete 13 D på flyet. Kanskje møtte en hyggelig og klok gammel dame som sa deg akkurat det visdomsordet. Noe du tok med deg i håndbagasjen og videre i livet, noen ord som hjalp deg mange ganger siden. Selv om du aldri så henne igjen.
Kanskje du skal prøve å se noe lyst på din omvei. Kanskje møter du et klokt menneske på toget via Sverige. Eller hvor du nå befinner deg på vei hjem eller bort.
Og kanskje, for de som velger å avlyse reisen sin. Kanskje er det en grunn til det, noe vi bare ikke kan se og forstå akkurat i øyeblikket?
Jeg liker å filosofere litt på det - og har merket at de gangene jeg klarer å tenke slik - så skjer det interessante ting :)

Åpn opp sansene - se hva som skjer.

Jeg vurderer å gå ut i hagen å lage snøskulpturer.
Selv om de vil regne bort snart, kan de gi øyeblikksgleder av dimensjoner.

Ha en vakker helg - uansett hvor du befinner deg. Og hvis du befinner deg et sted du ikke skulle vært. Be om hyggelige overraskelser !

Marianne Lovise







Ingen kommentarer: