Klar ferdig Kvikklunsj !

GOOOOD PÅSKE !
Oi, sier jeg. Oi. Det er lenge siden jeg skrev forrige innlegg. Og enda lenger siden noen av de andre kaffelatterjentene skrev. Men sånn er livet. Alt går i bølger. Noen ganger har vi det for travelt til å skrive ned det vi har lyst til å dele. Vi tenker at nå skal jeg gjøre det. Men så kommer det ting i veien. Utsettelser.

Men akkurat nå, et par dager før påsken inntar folket - eller vi entrer påsken - fikk jeg lyst til å fabulere her på bloggen.

I boden vår ligger Kvikklunsj. Rema selger 4-pakninger for prisen av det en koster. Vi oppfordres til å hamstre. Vi legger opp 2 firepakninger med Kvikklunsj. Påsken er jo lang. Og man vet jo aldri. Man kan aldri vite hvor mange turer det blir. Eller om det blir dritvær sånn at man kan sitte inne å drikke kakao og spise Kvikklunsj.

Appelsiner er også hyperbillige nå. Sju kroner kiloen. Hvordan er det mulig? Gode er de også.

Vi putter i posen. Dobbelt så mange som vi egentlig trenger. Men de er vakre å se på. Orange, store runde goinger. De pynter i boden.

Det samme gjør påskeliljene. Også de kjempebillige, det er bra. Da kjøper vi tredobbelt så mange og lager en vakker dekorasjon. De lever ikke så lenge - så derfor ser jeg på de med et smil hver gang jeg passerer dem. De står så stolte og gule der, lyser mot oss - minner om at våren er rett rundt hjørnet.

Jeg leste i lokalavisa forleden at snøklokkene er kommet. Ja, tenk det - blomster er så ufattelig fascinerende. Tenk, der kommer de - rett opp av den iskalde snøen. De strekker seg mot sola - og oss. De er vakre.

Det er altfor mye snø i hagen vår ennå til at krokusen kan stikke hodet fram. Men jeg vet de er der, under alt sammen. Den vet det også. At snart, snart skal den stikke hodet fram, varme det lilla hodet i sola. Alt ligger der der, gjemt under snø, som Dollie sang en for lenge siden.

Gåsungene. Se dem. Smil til dem. De er så fine. Dunete, kjenn på dem.

Når de er ferdige med å være gåsunger vet vi at de blir grønne blader. Vi bare vet det. De vet det også. De ligger inni der, inni den kalde, brunsorte greina og bare vet at de skal ut.

Sånn gjentar årstidene seg. Det er godt å vite.

Jeg har vært på en skitur langs fjæra i ettermiddag. Nydelig luft, litt skarp - og fargene på himmelen har en anelse april i seg. Det er stille. En og annen båt seiler forbi. Den vakre, glitrende snøen - det er alltid mulig å lage sine egne løyper.

Du kan velge. Hver dag har du nye valg. Prøv det. Gå en ny vei. Prøv noe annet en av dagene i påsken, velg en annen løype enn du pleier.

Og - gå lenger. gå litt lenger enn du tenkte. Kanskje venter overraskelsen nettopp der.

GOD GUL PÅSKE TIL DERE ALLE !

Marianne Lovise Strand