Totalt antall sidevisninger

lørdag 16. januar 2010

Lykken i en liten presskanne

Bare fire små minutter å vente.
(Foto:Marianne L. Strand)

Den som venter på noe godt, heter det. Og kaffe er godt, virkelig godt.
Til jul fikk vi det vi ønsket oss. En lite presskanne, nok til to kopper.
Det er helt perfekt rett og slett, og for øyeblikket er den min favorittdingst.
Jeg beundrer den hver gang jeg går forbi den, og kjenner at jeg får en god følelse i meg av å se på den. Det er så lett, så fjærlett. Bare litt vann i vannkokeren. Mens vannet koker opp måler jeg opp knappe tre måleskjeer god kaffe. Har jeg tid lar jeg vannet roe seg litt igjen, ideelt sett skal det være kanskje 87 grader eller noe slikt for at kaffen skal bli perfekt.
Men bør ikke begynne å gjøre noe mens man venter på god kaffe fra presskanne.
Fire minutter går fort, og før du vet ordet av det er det gått minst fem minutter.
Da blir kaffen gjerne besk og bitter, og det skal vi ikke ha noe av.
Nei, jeg er blitt nøye med å sette med ned når jeg skal kose meg med kaffen min.
Jeg trekker pusten dypt, det er en superdupergod anledning til å puste med magen, laaange dype drag, og jeg kvikner til mens jeg sitter slik og puster meg opp til min egen etterlengtede kaffekopp.
Ai Ai Ai. Livet er herlig og osten er rund. Og kaffe er altså godt!
Så - takk svigermor. Du oppfylte ønsket vårt:)

God helg!
Marianne Lovise

Ingen kommentarer: