Totalt antall sidevisninger

torsdag 28. mai 2009

Når det blir krøll på dagen

Alle har dager der ting bare ikke går som planlagt. Noen ganger er det som om det ene etter det andre skjærer seg - lurer på hva som EGENTLIG skjer da?
En ulykke kommer sjelden alene, heter det i et gammelt ordtak.
Denne uka starta med blåmandag. Så fortsatte det med gusjegrønntirsdag og svartgråonsdag.
Ja, det er helt sant. Jeg må si at jeg misliker sterkt å plages. Men jeg takler det. Bare det ikke skjer dag etter dag etter dag.
I min jobb har jeg noen verktøy som er helt uunværlig. Pc. Internett. Kamera. Kortleser. Telefon.

Først døde pcen. Det skjedde for minst en uke siden. Jeg har ennå ikke kjøpt meg ny. Fordi jeg fikk for meg at den var sikkert ikke heeeelt død. Jeg lirket og lurte med strøminntaket, og vips - jo der slo den seg saaakte på. Den har vel strengt tatt varslet lenge om at den følte seg litt influensisk. Og hva har jeg gjort? Jo fortsatt å trykke på den. Du orker vel litt til, bare liiiitt til? Joda, vi skal fikse deg, lette litt på trykket. Men jeg har utsatt det.

Så kom en gedigen strømregning på kontoret mitt. Jeg bare lo, en god kaffelatter faktisk. For jeg trodde helt sikkert det var noe feil.
Jeg ringte strømleverandøren og sa at "her har dere nok tastet litt feil, ja".
I ett helt år har jeg trodd at det kostet cirka så mye i strøm per måned. Joda.
"Vi har ikkje hatt kontakt med målarn din, og har dessverre stipulert førr lite heile det siste året"
" Jammen, jeg har jo bare hatt dette kontoret i et drøyt år, det kan umulig stemme at det blir såååå mye for et lite kontor med en liten panelovn og lysrør i taket?"
Damen begynner så å lese opp en del fagspråkfaser fra kilowattspråket og går tilbake i tid - jeg prøver å få med meg hva hun sier - men jeg forstår bare halvparten.
" Joda, det er nok rett. Men du kan få dele opp regningen, kvitrer hun videre og beklager sånn halvveis - og joda, dette er nok deres skyld men de har jo ikke kapasitet til å følge opp alle målere som de ikke har kontakt med og beklager at jeg har stipulert feil sju ganger....
Jeg kjenner at strømmen, kraften renner ut av meg jo mere ord hun klarer å si.
Vennlig, jo, det er ikke det. Men lite forståelse, sånn egentlig.

Det var blåmandag det. Jeg spurte meg selv - hva skal jeg lære av dette?

Så opprant tirsdag. Som etter hvert ble gusjegrønntirsdag. Hodepine og splitter pine.
Vi hadde bare bedt Telenor bytte om til analog telefon. Fra ISDN. Fordi vi ikke lenger hadde bruk for to linjer hjemme på hustelefonen. Vi fikk brev om at fra denne dato skulle det bare være å plugge inn en analog telefon hjemme. Og vips så var alt i orden.
Men vips så var det hverken hustelefonsignal eller internett hjemme.
Dette oppdaget jeg akkurat fem minutter etter at kundetjenesten hadde stengt for kvelden.
Jeg hadde et påtrengende behov for å skrive og levere en sak. Men var uten pc og nett.

Og så, den tredje dagen. Gråsvartonsdag. Ingen telefonsignal. Ingen internett hjemme.
Jeg fikk liv i pcen, såvidt. Men da virket ikke det mobile bredbåndet. Hallo! Vel, hvis jeg ikke får skrevet den saken jeg skal idag, får jeg bare dra ut å lage en ny.
Så fikk jeg tips om en gladsak. Joda, den ville lokalavisen ha. Deadline samme dag.
Jeg fikk låne meg en pc hos velvillige kolleger som akkurat den dagen flyttet ut av kontoret.
Etter å ha mast meg til passord, og deretter internettforbindelse, fant jeg ut at pcen ikke hadde skriveprogram. Så jeg skrev saken i en mail - webmail.
Det gikk glatt, endelig på nett, endelig på pc. To minutter over deadline og klar til levering - da skulle jeg bare legge til bildet fra min kortleser. Hurra!!!
Da låste systemet seg. Mailen jeg hadde skrevet, altså teksten - ble B. O. R. T. E.
Hva skulle jeg lære av dette?

TTT. TING TAR TID.

Dette er et hjertesukk, og slett ingen kaffelatter.
Men etter at jeg innså at ingen skriverier kunne leveres fra min side den dagen heller, gikk jeg med tunge skritt ut av kontoret. Jeg sendte tekstmelding til en god venn. Heldigvis virka mobilen fortsatt:)
Bare kom, svarte hun.
- Skal vi gå å ta oss en is - og en kaffe? spurte jeg
- Å ja, det hadde vært godt, sa hun.

Noen ganger er det innmari alright å ha gode venner samtidig som kaffe og softis.
Den gråsvarte onsdagen ble en nyanse lysere.
Idag er det torsdag. Jeg har bestemt meg for å gjøre den lysegrønn:)
Hvorfor ikke, forresten?


Hilsen "tante turkis alias Marianne Strand)

1 kommentar:

Kystkvinnen sa...

Blir så utrolig glad for å oppdage:
Jeg er ikke alene.
Det er vel mange som kunne sagt. Takk fordi du beskriver min dag/uke.
I den grad en husker og dra pustenog tenke: Dette er en del av livet.
Må få en lysegrønn,fargerik og solglad dag.